FR 2026: Psykisk helse- og rustjenester til voksne i Eidskog kommune

Formålet med forvaltningsrevisjonen har vært å etterse om kommunens psykiske helse- og rustjenester til voksne er forsvarlige, tilgjengelige og tilpasset brukernes behov, med særlig fokus på kompetanse, rekruttering, bosituasjon og organisering av tjenestene etter hovedforløpene.

Formålet har blitt belyst gjennom å besvare følgende problemstillinger:

1. Hvordan sikrer kommunen tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i psykisk helse- og rustjenestene, og hvordan arbeides det med rekruttering og kompetanseutvikling?
2. I hvilken grad har kommunen oversikt over og tilpasset boligtilbud til personer med psykiske helse- og rusproblemer, og hvordan ivaretas boligsosiale behov i tjenesteforløpene?
3. Er tjenestene organisert og tilpasset etter hovedforløpene slik det er anbefalt, og hvordan sikres fleksibilitet og riktig omsorgsnivå ut fra brukernes behov?
4. Hvordan sikrer kommunen helhetlige og sammenhengende tjenesteforløp, inkludert samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre relevante aktører?

I forbindelse med forvaltningsrevisjonen er det gjennomført dokumentanalyse og intervjuer. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden desember 2025 til april 2026. Sentrale kilder til revisjonskriterier har blant annet vært helse- og omsorgstjenesteloven og boligsosialloven, forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, og veileder fra Helsedirektoratet i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne.

Kompetanse, kapasitet og rekruttering

Undersøkelsen viser at kommunen gjennomfører en rekke ulike kurs og kompetansetiltak for ansatte i psykisk helse- og rustjenesten. I samarbeid med DPS er det gjennomført kurs i traumebehandling for enkelte ansatte som skal lede et gruppetilbud ved Helsetunet, 4. etasje (avdeling for polikliniske samtaler). Revisjonen mener dette er et fremoverlent tiltak for å møte både kompetansebehov og behovet for tjenester i kommunen. Samtidig er det ikke gjennomført kompetansekartlegging de siste to årene, og kommunen mangler en revidert kompetanseplan som skal sørge for planmessighet innen opplæring og bruk av kunnskapsbaserte metoder, som for eksempel recoveryorientert praksis. Kommunen vektlegger selv behovet for, og viktigheten av å ha en oppdatert kompetanseplan i sin helse- og omsorgsplan for 2023-2033, men peker på at ressurssituasjonen som ROBEK-kommune setter sine begrensninger på hva som kan gjennomføres av planarbeid.

Undersøkelsen viser at kommunen har flere rutiner og prosedyrer for avvikshåndtering, og at avvik lukkes innen kort tid. Videre rapporteres avvikene i tertialrapporter. Det er også gjennomført opplæring i avvikssystemet for alle ansatte i enheten. Det fremkommer at ledelsen innen psykisk helse- og rustjenesten har brukt avviksregistrering systematisk for å markere avvik fra tiltaksplaner, dokumentasjonsplikten mm. Revisjonen mener det er bra at kommunen på denne måten får god oversikt over hyppig forekommende avvik, og kan løfte dette inn i et forbedringsarbeid.

Det vises til at kommunen det siste året har hatt en plan for avdeling 1A-ambulerende team, grunnet utfordringer knyttet til psykososialt arbeidsmiljø, kommunikasjon og uklare ledelsesforhold. Her har NAV arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten også vært involvert. Revisjonens inntrykk er at en del problematikk knyttet til arbeidsmiljøet har røtter tilbake til etableringen av botilbudet vet Bakketun, og at det i etterkant av dette har vært flere omorganiseringer for å sikre kompetanse, arbeidsmiljø og systematikk i tjenestetilbudet til målgruppen. Revisjonen vurderer at kommunen har gjennomført flere vesentlige tiltak for å sikre kompetansebevaring og sikring av arbeidsmiljøet.

Ivaretakelse av boligsosiale behov

Kommunen har omtalt viktigheten av gode boliger for alvorlig psykisk syke og pasienter med rusmisbruk i helse- og omsorgsplanen for 2023-2033. Det foreligger videre en oversikt over behovet for boliger, både i form av søkere som står på vurderingsliste, og i form av rapportering til KOSTRA. I kommunens planstrategi 2024-2027 heter det at en boligpolitisk plan som erstatter for boligsosial plan, er under arbeid og planlagt vedtatt i løpet av 2025. Undersøkelsen viser imidlertid at en slik revidering ikke er gjennomført grunnet ressurssituasjonen i kommunen. Revisjonen vurderer at det er flere sårbarheter knyttet til manglende forankring i overordnet kommunal planlegging. Vi mener dette er uheldig, spesielt med tanke på at det gjelder en av de mest sårbare gruppene som kommunene skal følge opp, og hvor bolig og boligsosial oppfølging er vesentlige faktorer for at de aktuelle personene skal kunne dra nytte av behandling.

Kommunen har etablert en trinnmodell på avdeling 1A Helsetunet, som skal ivareta individuelle behov for bolig og tjenester i ulike overgangsperioder for brukere, blant annet innen ettervern. Her kan brukerne flyttes mellom de ulike trinnene, som medfører ulik grad av oppfølging, etter behov. Undersøkelsen viser at det er et potensiale for økt bruk av disse plassene. Årsaker til manglende bruk som påpekes er blant annet ustabilitet på grunn av sykefravær, manglende tilgang på nødvendig kompetanse, samt manglende motivasjon hos brukere til å opprettholde rusfrihet. I undersøkelsen løfter flere frem en bekymring rundt kommunens manglende tilgang på boliger, spesielt med tanke på behovet til brukere med samtidige psykisk helse- og rusutfordringer og innen ettervern. Revisjonen vurderer at faktorer knyttet til tilgangen på egnede boliger, kompetanse og bemanning har gitt en økt risiko for mangelfull tilpasset bistand på det boligsosiale feltet, spesielt for de mest sårbare brukerne.

Kartlegging av brukerens mestringsstrategier og hjelpebehov

Kommunen gjennomfører flere typer kartlegging når det gjelder brukernes mestrings- og hjelpebehov, blant annet ved å benytte det digitale systemet «assistert selvhjelp». Undersøkelsen viser også at kommunen aktivt forsøker å tilby tjenester på et lavere nivå, før brukere henvises til tjenester på et høyere omsorgsnivå.

Revisjonens inntrykk er at kommunen har tilrettelagt for tjenester i alle de tre hovedforløpene, det vil si etter sykdommens alvorlighetsgrad og varighet, og at kommunen er fremoverlent spesielt med hensyn til å etablere lavterskeltiltak innen hovedforløp 1. Dette mener revisjonen er bra, og vurderer at den tidlige innsatsen kan bidra til å forhindre at alvorlighetsgraden av utfordringer forverrer seg. Samtidig kommer det frem at det kan oppstå sårbarhet innen hovedforløp 2 og 3 grunnet manglende kapasitet og derav at det oppstår ventelister. Revisjonen mener til tross for dette at kommunen tilstreber å sette inn ulike virkemidler, for eksempel økt bruk av tiltak i grupper og evaluering av tiltakenes effekt.

Undersøkelsen viser at det er utarbeidet voldsrisikoplan for flere brukere i kommunen, samt at det foreligger rutiner for slik kartlegging. Det gjennomføres også kurs i konflikthåndtering for de ansatte, samt at det er innført et system for GPS-varsling, det vil si et system for kollegavarsling, som ansatte kan benytte i situasjoner som man opplever truende. Det fremkommer at det kan være noe uenighet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt mellom ansatte internt, om hvorvidt risikokartleggingen tilsier at man bør være én eller to ansatte sammen hos aktuelle brukere.

Samarbeid om helhetlige tjenester

Det foreligger flere rutinebeskrivelser for det interne samarbeidet i kommunen, blant annet mellom boligkontoret og tildelingskontoret, og samarbeidsrutine mellom ambulerende team/1A, psykisk helse- og rustjenesten 4. etasje og hjemmesykepleien. Kommunen nevner som sine viktigste interne samarbeidsparter saksbehandler ved NAV Eidskog, hjemmesykepleien, fastleger, frivilligsentralen, diakoniutvalget og politi-kontakt for Eidskog. Det foreligger videre flere avtaler og rutiner og møtepunkter for samarbeid med spesialisthelsetjenesten, hvor DPS, ARA og FACT er sentrale enheter. Når det gjelder sistnevnte viser undersøkelsen at kommunen vurderer å trekke seg fra dette samarbeidet når prosjektperioden går ut i 2026. Årsaken er en erfaring av at man ikke har klart å komme frem til effektive løsninger for samarbeidet.

Kommunen har vedtatt en frivillighetsstrategi (2023-2028), og undersøkelsen viser at det blant annet foregår et samarbeid med diakonien og friskliv og mestring om flere ulike tiltak, samt med golfklubben i Kongsvinger. Det gjennomføres også veiledningskurs for frivillige som i etterkant kan bidra til å lede ulike aktiviteter.

Kommunen har en prosedyre for brukermedvirkning, men har ikke gjennomført brukerundersøkelser de siste årene. I tilbakemelding på faktagrunnlaget utdyper kommunen at dette skyldes kapasitetsutfordringer og prioritering av andre oppgaver. Videre deltar brukere og pårørende på møter i forbindelse med endring av tjenestetilbudet, samt at brukermedvirkning ivaretas ved bruk av tiltaks- og ukeplaner. Ifølge kommunens egen oversikt hadde ingen brukere per november 2025 IP og koordinator. Ut ifra kommunens tilbakemeldinger på faktagrunnlaget og i verifiseringsmøte, forstår revisjonen at kommunen har flere ordninger, som for eksempel rollen som kontaktperson og 1 til 1 oppfølging, som erstatter koordinatorrollen, samt at det gjennomføres ansvarsgruppemøter hvor det skrives referater.

Revisjonen vil likevel påpeke at kommunen selv gjennom dokumentbestilling har oppgitt at ingen brukere per november 2025 hadde IP og koordinator jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1 og 7-2. Revisjonen vektlegger at IP og koordinator slik dette er beskrevet i lov og forskrift skal bidra til å sikre brukermedvirkningen, samt samarbeidet mellom ulike instanser i kommunen og vis a vis spesialisthelsetjenesten.

Alt i alt vurderer revisjonen det som mangelfullt at brukerundersøkelser ikke er gjennomført på flere år spesielt i lys av at heller ingen brukere hadde IP og koordinator etter lovens bestemmelser. Samlet kan dette øke risikoen for at kommunen ikke har god nok oversikt over brukernes erfaringer og synspunkter, som bør utgjøre et vesentlig element innen kommunens internkontroll og forbedringsarbeid.

Anbefalinger

På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen er revisjonens anbefalinger at kommunedirektøren bør:

• Ta i bruk kompetansekartlegging og strategisk kompetanseplanlegging i arbeidet med å sikre kontinuerlig fagligutvikling.
• Sikre at oversikt over, og strategier for ivaretakelse av boligsosiale behov forankres i kommu-nalt planverk.
• Sikre boligsosial oppfølging for brukere spesielt innen ettervern og for brukere med samtidige utfordringer innen rus- og psykisk lidelser.
• Ivareta behovet for samarbeid rundt utarbeidelse av voldsrisikokartlegging og håndteringspla-ner.
• Sikre tilbudet om koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester.
• Evaluere om samarbeidet rundt tjenester på individ- og overordnet nivå ivaretar formålet med helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud.
• Sikre et system for å innhente brukernes erfaringer og synspunkter.