FR 2026: Barnevernsreformen og forebyggende samarbeid og samordning i Trysil kommune

Formålet med forvaltningsrevisjonen har vært å undersøke om Trysil kommune sitt forebyggende arbeid knyttet til barn og unge er i tråd med barnevernsreformen, med særlig fokus på tverrfaglig samarbeid og samordning og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene.

Forvaltningsrevisjonen har hatt følgende problemstillinger:

1. Har Trysil kommune planer og strategier som sikrer etterlevelse av kravene til forebyggende arbeid overfor barn og unge?
2. Sikrer Trysil kommune godt samarbeid og samordning mellom de kommunale tjenestene med ansvar for forebygging og oppgaver knyttet til barn og unge?

Revisjonen har i forbindelse med forvaltningsrevisjonen gjennomført dokumentanalyse og intervjuer med kommunale ledere, rådgivere, saksbehandlere, rektor og andre nøkkelpersoner. Datainnsam-lingen ble gjennomført i perioden desember 2025 til februar 2026.

Problemstilling 1: Planer og strategier for forebyggende arbeid

Revisjonen vurderer at Trysil kommune har etablert et helhetlig planverk som i stor grad oppfyller kravene til det forebyggende arbeidet. Kommunen har en vedtatt plan for forebyggende arbeid som tydelig beskriver mål, tiltak, organisering og strukturer for tverrfaglig samarbeid. Oppvekstadministrasjonen er godt i gang med å få planen implementert i tjenestene, sammen med kommunens oppvekstmodell med tiltak. Flere av tiltakene i planen er allerede iverksatt for å styrke tidlig innsats, herunder Uro-metoden, som har en egen implementeringsplan. Andre tiltak er i større grad rettet mot videreutvikling og styrking av det tverrfaglige forebyggende samarbeidet i kommunen.

Barneverntjenesten er organisert med egen leder og har nå stabilisert bemanningen etter en periode med utfordringer knyttet til rekruttering og ubesatte stillinger. Helsestasjonstjenesten har etablert planer og rutiner i tråd med gjeldende lovkrav. Kommunestyret mottar årlig en tilstandsrapport fra barnevernet, som gir et oppdatert og helhetlig bilde av tjenestens situasjon og utviklingsbehov.

Trysil kommune oppfyller per i dag kompetansekravene ved at leder og leders stedfortreder i barnevernstjenesten innehar den lovpålagte kompetansen. Revisjonen understreker betydningen av at kommunen utarbeider en helhetlig og langsiktig strategi for å sikre at nødvendig kompetanse i barneverntjenesten også opprettholdes over tid, i samsvar med kravene i barnevernsreformen.

Problemstilling 2: Samordning og samarbeid

Undersøkelsen viser at Trysil kommune har etablert mange og funksjonelle arenaer og team for tverrfaglig samarbeid, og at tjenestene i stor grad samarbeider godt om barn og unge. Tidlig innsatsteam, tverrfaglige team i barnehager, ressursteam i skoler, Trioteamet og Vekstteamet utgjør viktige strukturer som arbeider for bedre koordinering, tidlig identifisering og helhetlig oppfølging. Barnehagene og skolene har rutiner for samarbeid med relevante tjenesteytere, og praksis fremstår systematisk og godt forankret.

Kommunen arbeider aktivt for å utvikle en felles forståelse av forebygging og tidlig innsats, støttet av forebyggingsplanen, oppvekstmodellen og felles faglige satsinger. Samtidig peker revisjonen på noen utfordringer knyttet til uklar ansvarsfordeling og ulik forståelse av barneverntjenestens rolle, særlig i lys av barnevernsreformens krav om prioritering av de mest krevende sakene. Dette gjør at enkelte forventninger i samarbeidsfora ikke alltid er i samsvar med tjenestens mandat og kapasitet. Revisjonskriteriene for problemstilling 2 vurderes som etterlevd, unntatt kriterium 11 hvor revisjonen mener at kommunen i enda større gard bør arbeide for å øke forståelsen av hva forebygging er og arbeide for mer økt kunnskap og avklaringer om hvilke tjenester som har ansvaret for hva.

Revisjonens anbefalinger

På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen er revisjonens anbefalinger at kommunedirektøren bør:

• Legge til rette for systematiske tiltak som styrker tjenestenes kunnskap om hverandres roller, myndighet og ansvar. Dette kan omfatte gjennomgang av eksisterende samarbeidsfora, tydeligere mandat og forventningsavklaringer, samt arenaer for jevnlig dialog og refleksjon.
• Sikre at alle tjenestene har en omforent forståelse av hva forebygging og tidlig innsats innebærer, på både universelt, selektivt og indikativt nivå. Dette inkluderer avklarte ansvarsområder, felles begrepsbruk og en tydeligere sammenheng mellom forebyggende planverk og praktisk tjenesteutøvelse.