FR 2026: Barn i lavinntektsfamilier i Hamar kommune

Formålet med forvaltningsrevisjonen har vært å undersøke og vurdere om Hamar kommune arbeider på en hensiktsmessig måte med utfordringer knyttet til barn i lavinntektsfamilier gjennom planlegging, oversikt, medvirkningsprosesser og samhandling. Forvaltningsrevisjonen har belyst følgende problemstillinger:

1. I hvilken grad har Hamar kommune forankret nasjonale føringer for arbeidet med barn i lav-inntektsfamilier i sitt gjeldende planverk?
2. I hvilken grad gjennomfører kommunen tiltak for å redusere andelen barn i lavinntektsfami-lier?
3. I hvilken grad blir tiltakene evaluert og vurdert i forhold til ønsket virkning og måloppnåelse?
4. Hvordan ivaretar Hamar kommune behovet for oversikt, koordinering og samarbeid i arbeidet for barn i lavinntektsfamilier?

Revisjonen er gjennomført i samsvar med NKRFs standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001) og bygger på metodetriangulering for å sikre pålitelighet og gyldighet. Datainnsamlingen har bestått av dokumentstudier av kommunale planer, rutiner, kommunale vedtak og flere relevante dokumenter. I tillegg har vi intervjuet nøkkelpersoner i kommunen, samt analysert statistikk fra Bufdir, Helsedirektoratet, Ungdata og folkehelseoversikten. Prosjektet er avgrenset til kommunale tiltak rettet mot barn og unge under 18 år, samt samarbeid med frivillige aktører. Statlige og fylkeskommunale initiativer er ikke inkludert.

Forankring, planverk og kunnskapsgrunnlag

Undersøkelsen viser at Hamar kommune har et helhetlig planverk som integrerer nasjonale føringer, inkludert Oppvekststrategien Like muligheter i oppveksten, barnevernsreformen og FNs bærekraftsmål. Kommunen har vedtatt en forebyggende plan som gir rammer for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Planstrategien legger opp til revisjon av oppvekstplanen og integrering av kunnskap om barn i lavinntektsfamilier i kommende kommunedelplan. Kommunen har et solid kunnskapsgrunnlag basert på folkehelseoversikten, Ungdata og egne kartlegginger, men det er behov for mer systematisk bruk av data på strategisk nivå og faste rutiner for oppdatering av oversikter over risikogrupper.

Kommunens tiltak

Kommunen har etablert et bredt spekter av ordninger og tiltak som samsvarer med nasjonale mål om å redusere konsekvensene av lav inntekt, fremme inkludering og sosial utjevning. Dette omfatter gratis barnehage og SFO, fritidsaktiviteter, ferietilbud, lommepengekort, BUA og boligsosiale virkemidler. NAV Hamar har en sentral rolle gjennom familieteam, knutepunktfunksjon, familiekoordinator og Ungdomsgarantien, og samarbeider tett med boligkontoret og frivillige aktører. Kommunen har et uttalt prinsipp om at barnefamilier ikke skal stå uten bolig og prioriterer denne gruppen ved tildeling av boligsosiale virkemidler. Samtidig er det noen utfordringer knyttet til tilstrekkelig informasjonsflyt til familiene og kapasitetsutfordringer på boligområdet.

Evaluering og internkontroll

Evaluering av tiltak skjer i begrenset grad og er fragmentert. Kommunen har enkelte rutiner, blant annet rapportering til Bufdir og tilbakemeldinger fra deltakere, men mangler et helhetlig system som sikrer systematisk evaluering i tråd med nasjonale veiledere for oppfølging og kravene til internkontroll. Evalueringene er i hovedsak aktivitetsbaserte og gir lite informasjon om virkninger/effekt og måloppnåelse. Kommunen har selv påpekt behov for forbedring på systemnivå og økt brukermedvirkning i evalueringene.

Koordinering og samarbeid

Kommunen har etablert flere strukturer og arenaer for tverrfaglig samordning, blant annet gjennom Forebyggende plan og satsinger som UngHamar og UngInnsats. NAVs knutepunktfunksjon og familieteam bidrar til helhetlig oppfølging, og det finnes rutiner for samarbeid mellom skole, barnehage, helsestasjon og barnevern. Likevel er det behov for bedre informasjonsflyt, styrket forankring og felles målforståelse, samt mer systematisk oversikt over tiltak i førstelinjetjenesten.

Revisjonen vurderer at de fleste revisjonskriteriene er oppfylt, mens noen kriteriepunkter er delvis etterlevd, særlig når det gjelder evaluering og dokumentasjon av virkninger/effekt.

Hovedkonklusjon

Hamar kommune har samlet sett et solid fundament for å redusere konsekvensene av lav inntekt og sikre like muligheter for alle barn og unge, i tråd med nasjonale strategier og lovkrav. Arbeidet krever imidlertid vedvarende utvikling og styrking av treffsikkerhet, systematikk og samordning.

Anbefalinger

På bakgrunn av undersøkelsen anbefaler revisjonen at kommunedirektøren bør:

1. Videreføre arbeidet med å integrere kunnskap om barn i lavinntektsfamilier i alle relevante planprosesser. Det forsterker at perspektivet på sosial ulikhet er en del av kommunens helhetlige planverk, i tråd med folkehelseloven og oppvekstreformen.
2. Etablere rutiner for oppdatering av oversikter over risikogrupper på området.
   Oppdaterte data er avgjørende for koordinert tidlig innsats og for å kunne reagere på endringer i levekår og behov.
3. Forbedre informasjonsflyten til familier i målgruppen om tilgjengelige tilbud gjennom digitale og fysiske kanaler. Mange familier har lav digital kompetanse og et begrenset sosialt nettverk. Tydelig og tilgjengelig informasjon kan reduserer barrierer for å ta imot hjelp.
4. Videreutvikle og sikre brukermedvirkning knyttet til foreldre og barns stemme i gjennomføringen av tiltak knyttet til barn i lavinntektsfamilier. Brukermedvirkning kan bidra til mer treffsikre tjenester og styrke tillit mellom kommunen og innbyggerne.
5. Formalisere samarbeid med frivillige organisasjoner ytterligere, blant annet gjennom faste møter og avtaler. Frivillige aktører er viktige ressurser i forebyggende arbeid og sosial inkludering. Formalisering vil bidra til bedre koordinering, forutsigbarhet og kvalitet.
6. Etablere et helhetlig system for oppfølging, evaluering og rapportering av tiltak som integreres som en del av kommunens internkontrollsystem. Herav er det viktig å sikre tydelighet og oppdaterte oversikter knyttet til roller og ansvarsområder. Et slikt system vil kunne legge til rette for kontinuitet, ansvarliggjøring og kvalitet i tjenestene.
7. Utarbeide samordnede rutiner for evaluering og rutiner som sikrer klare mål og indikatorer for innsatsen. Dette kan gi muligheter for sammenlignbarhet og gjør det mulig å måle effekt over tid.
8. Styrke brukermedvirkning i evalueringsarbeidet og vurdere å utarbeide evalueringsrapporter jevnlig. Brukerperspektivet kan gi innsikt i reell effekt og legitimiteten av tiltakene.
9. Forbedre informasjonsflyten og oversikt over tiltak i førstelinjetjenesten for å sikre god koordinering mellom tjenestene. Bedre koordinering reduserer risiko for dobbeltarbeid og bidrar til å sikre helhetlig oppfølging.
10. Styrke forankring og felles målforståelse i tilknytning til tematikken, for eksempel gjennom årlige ledermøter og kommunens samordningsstrategi. Felles forståelse legger grunnlag for bedre samarbeid og mer effektiv ressursbruk.