FR 2026: Psykiske helsetjenester og rusomsorg for voksne i Kongsvinger kommune

Formålet med forvaltningsrevisjonen har vært å undersøke om Kongsvinger kommune sikrer at voksne pasienter/brukere innen rusomsorg og psykiske helsetjenester har et helhetlig, koordinert og kunnskapsbasert tilbud som er i tråd med lovverket og statlige føringer. Dette med fokus på planlegging, kvalitetsarbeid, samhandling og brukermedvirkning. Det har videre vært et formål å undersøke om kommunens planverk og tjenestetilbud ivaretar lovkrav og statlige føringer for ivaretakelse av barn som pårørende.

Forvaltningsrevisjonen har hatt følgende problemstillinger:

1. Har kommunen rutiner og systemer som sikrer tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i psykisk helse- og rustjeneste for voksne?
2. Har kommunen organisert og tilpasset tjenestene etter de tre hovedforløpene, og sikres fleksi-bilitet og riktig omsorgsnivå ut fra brukernes behov?
3. I hvilken grad sikrer kommunen helhetlige og sammenhengende tjenesteforløp, herunder sam-arbeid med spesialisthelsetjenesten og andre relevante aktører?
4. Har kommunen rutiner som sikrer kartlegging av barn som pårørende sin omsorgssituasjon?
5. Har kommunen rutiner og systemer som sikrer at barn som pårørende blir ivaretatt?

I forbindelse med forvaltningsrevisjonen ble det gjennomført dokumentanalyse og 22 intervjuer med til sammen 24 personer. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden oktober 2025 til februar 2026.

Kompetanse og kapasitet i psykisk helse- og rustjeneste for voksne

Revisjonen har lagt til grunn at kommunen har et system for internkontroll i tjenestene. Dette innebærer blant annet at kommunen skal ha rutiner og systemer som sikrer tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i psykisk helse- og rustjeneste for voksne. Undersøkelsen viser at kommunen til en viss grad har dette på plass. Psykisk helse- og rustjenester til voksne er organisatorisk plassert under enhet for tilrettelagte tjenester, og på overordnet nivå har denne enheten en kompetanse- og kvalitetsplan som inkluderer ressurs- og kompetansebehov i tjenesten. Videre er kommunen i en prosess med å utarbeide en felles temaplan for hele kommunalområdet helse og mestring, hvor fremtidens behov for tjenester skal inkluderes. Undersøkelsen viser også at bemanningssituasjonen i miljøtjenesten og boligteamet av flere ansatte revisjonen har intervjuet oppleves som sårbar. En økning i ansvarsoppgaver og bruk av vikarer påvirker muligheten de ansatte opplever at de har til å følge opp brukerne i henhold til målsettinger i vedtakene. Videre viser ansatte til at de enten ikke eller i liten grad har fått opplæring i ulike rutiner og arbeidsoppgaver. Mangelfull eller avvikende opplæring i konkrete arbeidsoppgaver, synes å føre til at ansatte ikke har tilstrekkelig forståelse av hvordan arbeidsoppgaver skal utføres. Flere innmeldte avvik i avdelingen omhandler manglende rutiner for medisinutlevering. Kommunalsjef helse og mestring og enhetsleder for tilrettelagte tjenester vurderer selv at det er behov for forbedringer innen internkontrollen i Enhet for tilrettelagte tjenester, og viser det til at man er i en prosess med å sikre bedre oppfølging av internkontrollsystemet.

Fleksibilitet og omsorgsnivå i kommunens organisering av tjenestene

Undersøkelsen viser at kommunen i stor grad har organisert og tilpasset tjenestene etter det som ofte omtales som de tre hovedforløpene, det vil si tjenester som er tilpasset ulik alvorlighetsgrad og varighet av utfordringer. Kommunen har lavterskeltjenester blant annet i regi av rask psykisk helsehjelp i hovedforløp 1, vedtaksfestede tjenester i hovedforløp 2 for personer som trenger mer omfattende tjenester i en kort periode, eller langvarig oppfølging av mer moderat karakter, samt behandlende tjenester og etablerte samarbeid med blant annet FACT og spesialisthelsetjenesten for oppfølging av brukere/pasienter i hovedforløp 3. Samtidig framkommer det at kommunen mangler et tilstrekkelig tilrettelagt botilbud til personer med sammensatte rus- og psykiske lidelser og personer med behov for ettervern. Av lavterskeltjenester etterlyses det også møteplasser for unge mennesker med begynnende rusutfordringer.

Når det kommer til å sikre fleksibilitet og riktig omsorgsnivå ut fra brukernes behov, har kommunen rutiner for å kartlegge mestrings- og hjelpebehovet. Videre fremkommer det at tjenester på ulike nivå kan kombineres eller endres i henhold til mestrings- og hjelpebehovet. Samtidig har ansatte påpekt utfordringer knyttet til det å tilpasse og avslutte vedtaksfestede tjenester. Dette begrunnes med det som oppleves som uklare målformuleringer i vedtakene. Innhentet data viser også at saksbehandlingstiden på vedtaksfestede tjenester går utover tidsfristen på fire uker, og at lang saksbehandlingstid medvirker til at brukere må vente på å få tjenestene de har behov for. Siden det er begrensninger i botilbudet til personer med langvarige og sammensatte utfordringer og behov for ettervern, begrenser dette også muligheten til å gi en tilstrekkelig behandling til målgruppen, da et tilpasset botilbud ofte er en forutsetning for at behandling skal ha en effekt.

Helhetlig og sammenhengende tjenesteforløp

Undersøkelsen viser at kommunen delvis sikrer helhetlige og sammenhengende tjenesteforløp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre relevante aktører. Kommunen har rutiner for koordinering, individuell plan og bruk av ansvarsgrupper i oppfølgingen av brukere og pasienter. Samtidig blir ikke disse verktøyene i tilstrekkelig grad brukt for å koordinere og sikre samordningen på tvers av tjenestene. For samarbeidet med spesialisthelsetjenesten har kommunen etablert flere arenaer gjennom helsefellesskapet for å sikre et helhetlig pasientforløp, og samarbeidet er forankret i den lovpålagte samarbeidsavtalen og i lokale prosedyrer for samarbeid. Undersøkelsen viser at det et behov for tydeligere forventningsavklaringer i deler av samarbeidet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, blant annet når det gjelder felles voldsrisikovurdering. Det framkommer av undersøkelsen at Kongsvinger kommune følger opp flere personer i brukergruppen hvor det er vurdert at det foreligger et forhøyet risikonivå. Vår vurdering er at kommunens samarbeidsavtaler med andre aktører som politiet, Nav og frivilligheten i tilstrekkelig grad legger til rette for et samarbeid. Samtidig peker sentrale aktører på at ansvarsforholdene ikke er tilstrekkelig avklart rundt håndtering av voldsrisiko. På bakgrunn av innsamlet data er revisjonens vurdering derfor at dette kan svekke en mer helthetlig oppfølging av de pasientene det gjelder.

Kartlegging av barn som pårørende sin omsorgssituasjon

Undersøkelsen viser at kommunen har rutiner for å kartlegge barn som pårørende sin omsorgssituasjon. Innhentet data viser at omsorgssituasjonen kartlegges ved tildeling eller oppstart av tjenester til den voksne, hvor dette etterspørres i samtaler med brukere og pasienter. Samtidig viser innhentet data svakheter i opplæringen som gis knyttet til bruker- og pårørendemedvirkning, som er sentralt i å sikre ivaretakelse av både bruker og deres pårørende. Det foreligger heller ikke noen overordnede rutiner for opplæring i beskyttelses- og risikofaktorer for å oppdage sårbarheter hos utsatte barn og unge innad psykisk helse og avhengighet.

Ivaretakelse av barn som pårørende

Undersøkelsen viser at kommunen ikke på alle områder har rutiner og systemer som omhandler ivaretakelse av barn som pårørende. Kommunen har en plan for forebyggende arbeid som inkluderer forebyggingstiltak rettet mot barn som vokser opp i utsatte livssituasjoner. Innhentet data viser videre at kommunen har etablert samarbeid rundt barn og unge, blant annet gjennom Læringsmiljøteam og Familieteam. Undersøkelsen viser at dette samarbeidet er styrket på tvers av tjenesteområder som jobber med barn og unge, og blant annet har bidratt til bedre kunnskap blant ansatte i oppvekstsektoren om oppmerksomhetsplikten, meldeplikten og opplysningsplikten til barnevernet. Samtidig viser undersøkelsen at det er noen mangler med hensyn til rutiner og opplæring som skal sikre at ansatte er tilstrekkelig kjent med og overholder pliktene overfor barnevernet.

Når det gjelder kravet om faste samarbeidsavtaler og rutiner for oppfølging av barn og unge som pårørende, viser undersøkelsen at dette ikke i tilstrekkelig grad foreligger. Det mangler blant annet skriftlige rutiner for samarbeid og deling av informasjon på tvers av tjenesteområdene, samt at samarbeidet mellom sentrale aktører også fremstår som mangelfullt. Flere ansatte viser også til at kommunen ikke har særskilte oppfølgingstiltak for barn som pårørende, utover samtaler med helsesykepleier eller kommunepsykologene. Kommunen har ikke tilbud om for eksempel pårørendegrupper eller samtalegrupper, som også foresatte selv har etterspurt. Dette er en problematikk kommunen er kjent med, og det vises til at det er igangsatt arbeid for å avklare rutiner for deling av informasjon og styrking av samarbeidet mellom tjenesteområdene i kommunen, samt opp mot spesialisthelsetjenesten for å i større grad ivareta barn som pårørende.

Anbefalinger

På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen er revisjonens anbefalinger at kommunedirektøren bør:

1. Evaluere om bemanningen som utfører tjenester i boligteam og miljøteam etter omlegging av tjenester er i stand til å overholde sine lovpålagte plikter med hensyn til medisinhåndtering.
2. I større grad sikre årlig evaluering og korrigering av kvalitets- og internkontrollsystemet som også omfatter Enhet for tilrettelagte tjenester.
3. Sikre at ansatte i psykisk helse og avhengighet får tilstrekkelig kunnskap og opplæring, blant annet innen medisinhåndtering/-utlevering, pasient-, bruker- og pårørendemedvirkning og beskyttelses- og risikofaktorer.
4. Sørge for at saksbehandlingstiden overholdes for vedtaksfestede psykisk helse- og rustjenester, samt sikre at målformuleringer i vedtakene kan evalueres i henhold til kartlegginger av brukerens mestrings- og hjelpebehov.
5. Sikre oppfølgingstilbudet til personer med rusutfordringer eller sammenfallende rus og psykiske lidelser, herunder ved behov for skjerming og ettervern.
6. Sikre bruken av individuell plan og koordinator for helhetlig og sammenhengende oppfølging av pasienter/brukere med langvarige og sammensatte behov, herunder også når det samhandles med spesialisthelsetjenesten.
7. Sikre tilstrekkelig opplæring om oppmerksomhets-, melde- og opplysningsplikten overfor barnevernet, og om utforming av bekymringsmeldinger til barnevernet, hos alle relevante ansatte.
8. Styrke samarbeidet rundt barn som pårørende, herunder innarbeide rutiner for innhenting av samtykke, og sikre informasjonsdeling til ansatte og barn/foresatte om kommunens tilbud.
9. Vurdere etablering av ytterligere oppfølgingstiltak til barn som pårørende til voksne med psykiske helse- og rusutfordringer.