FR 2025: Samhandling om psykiske helsetjenester til barn og unge i Løten kommune

Last ned rapport: FR Løten – Psykisk helse barn og unge

Formålet med denne forvaltningsrevisjonen har vært å etterse i hvilken grad kommunen har en helhetlig og samordnet tilnærming til arbeidet med barn og unges oppvekstsvilkår – med fokus på tjenester innen psykisk helse. Formålet er belyst ved å besvare følgende problemstillinger:

Ivaretar Løten kommune lovkrav til oversikt og planlegging for et strategisk og helhetlig arbeid med barn og unges psykiske helse?
Hvordan ivaretas den kommunale samordningsplikten rundt barn og unges psykiske helse etter endring i velferdslovgivningen, herunder tilbudet om barnekoordinator og individuell plan?
Har Løten kommune etablert et tjenestetilbud blant barn og unge som ivaretar krav til helsefremming og forebygging, oppfølging og behandling, herunder evaluert måloppnåelsen for ulike tiltak?

Revisjonen har i forbindelse med undersøkelsen gjennomført dokumentanalyse og intervjuer med kommunale ledere, nøkkelpersonell og brukerrepresentanter. Undersøkelsesperioden har vært februar til juni 2025.

Oversikt og planlegging

Undersøkelsen viser at kommunens overordnede planverk, som kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi, viser til utfordringsbildet innen barn og unges oppvekstsvilkår, samt at kommunalt planverk fastsetter mål og strategier for å møte utfordringsbildet. Undersøkelsen viser at ansatte er godt kjent med faktorer i miljøet og demografien som bidrar til å skape sosiale problemer, og utfordringsbildet presenteres og drøftes blant annet på en årlig Perspektivkonferanse. Kommunen har videre utarbeidet felles planverk på området barn og unge, slik som Strategisk plan for barn og unge, og Forebyggende plan for omsorgssvikt og atferdsvansker.

Undersøkelsen viser samtidig, etter revisjonens vurdering, at kommunens omfang av tiltak og tjenester per i dag ikke godt nok reflekterer de reelle utfordringene kommunen skal håndtere. Blant annet fremkommer det at ungdomsskolen ikke har ansatt egne miljøterapeuter, men at det skal ansettes to nye miljøterapeuter i kommunen som skal jobbe ambulerende med forebygging og med skolemiljø for alle skolene. Sosiale utfordringer i form av vold og trusler som har eskalert ved ungdomsskolen, medførte at det blant annet ble leid inn en «sosialfaglig vaktmester» våren 2025. Revisjonen mener det er bra at kommunen satte inn tiltak ad hoc for å håndtere en utfordrende situasjon, men stiller samtidig spørsmål ved om tiltakene mot ungdomskriminalitet i tilstrekkelig grad også er et resultat av målrettet helhetlig og samordnet innsats over tid.

Samordning, individuell plan og koordinator

Kommunen ved kommunedirektør og kommunal ledelse har vedtatt at samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Samhandling (BTS) skal implementeres og tas i bruk i kommunen. Undersøkelsen viser at ansatte opplever BTS-modellen som nyttig, men at det samtidig er en vei å gå for å få denne tatt i bruk. Innen samhandling pekes det på et ytterligere behov for å tydeliggjøre de ulike tjenestenes ansvarsområder, samt for å definere hvem som til enhver tid sitter med koordineringsansvaret. Det kommer også frem et behov for å styrke samhandling mellom NAV og virksomhet barn, unge og familier på systemnivå.

Med hensyn til tverrfaglig samarbeid har kommunen tre team som skal utgjøre en bærebjelke, og det er utarbeidet en metodebok som de tre teamene skal legge til grunn for sitt arbeid. De tre teamene er sped- og småbarnsteamet, barne- og ungdomsteam (BUT) og Tverrfaglig ungdomsteam (TUT). På bakgrunn av innhentet data synes de to førstnevnte teamene i størst grad å fungere i henhold til føringer som er gitt i metodeboken. TUT som i utgangspunktet besto av mange deltakere, er per nå videreført i et mindre team, «Lille TUT», og med et halvert antall deltakere. SLT-koordinator som er ansvarlig for teamene uttrykker samtidig at sakene som meldes inn til TUT-møtet er mye mer komplekse enn det som var intensjonen med møtet. Undersøkelsen viser også at det foreligger skriftlige rutiner for koordineringsmøter mellom BUP Hamar og de kommunale tjenestene, som også omfatter rutiner for samtykke. Ansatte fremhever møtene som svært nyttige med hensyn til å avklare oppfølging i enkeltsaker. Det skal gjennomføres en evaluering av møtene før sommeren 2025.

Kommunen benytter det digitale verktøyet Visma Flyt Samspill for individuell plan. Per 1. februar 2025 hadde 64 barn tildelt koordinator/barnekoordinator, fordelt på 15 koordinatorer, og 56 barn og unge under 18 år hadde individuell plan (IP). Per i dag er det en stor overvekt av ansatte i helse- og familietjenesten som påtar seg koordinatorrollen. På bakgrunn av undersøkelsen mener revisjonen at kommunen har et forbedringspotensial når det gjelder forankring av virkemidlene IP og koordinator i alle relevante avdelinger.

Helsefremming og forebygging, oppfølging og behandling

Kommunen har helsefremmende og forebyggende tjenester som også inkluderer tiltak rettet mot psykisk helse, både i regi av jordmortjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten. Samtidig utrykkes det at man til tross det forebyggende arbeidet ikke evner å avdekke alle utfordringer blant barn og unge. En dreining av tilbudet fra én til én samtaler til mer gruppevirksomhet, fremheves av flere som en løsning for å kunne favne flere barn og unge.

PPT gikk fra interkommunal til kommunal organisering i 2023, og undersøkelsen viser at tjenesten har vært i en etableringsfase og har trengt tid til å komme a jour med et etterslep av saker. Per september 2024 var saksbehandlingstiden dobbelt så lang for sakkyndigvurderinger i ungdomsskolen, som for barnehage og barneskole, det vil si gjennomsnittlig om lag syv måneder. Revisjonen mener det er bekymringsfullt at saksbehandlingstiden for sakkyndigvurderinger ved PPT har vært dobbelt så lang ved ungdomsskolen. Kommunalsjef oppvekst informerer om at det jobbes med å komme a jour sommeren 2025. Avdelingsleder PPT viser til at tjenesten etter ny opplæringslov skal jobbe mer forebyggende og på systemnivå, og at det forutsetter mer tilstedeværelse ved skolene. PPT er også involvert i forbindelse med skolevegringssaker.

Innen behandling og oppfølging viser kommunen spesielt til tiltak gjennom UngTeam og rask psykisk helsehjelp (RPH). Kommunen har utarbeidet en egen handlingsløype for bekymringsfullt skolefravær som ligger til grunn for tiltak i regi av blant annet UngTeam. RPH tilbys for personer fra 16 år. Undersøkelsen viser at flere ansatte mener Ungteam ikke har en kapasitet per i dag som dekker behovet for oppfølging av barn og unge med skolefraværsproblematikk, samt at kun én person under 18 år fikk tilbud om RPH i 2024. Undersøkelsen viser også at kommunen ennå ikke har etablert nasjonalt forløp for barnevern som skal ivareta kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Flere ansatte uttrykker bekymring rundt kommunens ivaretakelse av barn og unge som får avslag på helsehjelp fra BUP, og som dermed henvises til kommunen.

Revisjonen har forståelse for at kommunen er i en fase med å vurdere hensiktsmessig organisering av tjenestetilbudet, blant annet i form av nasjonalt forløp innen barnevern, fremtidig kommunepsykologs funksjon, samt etablering av et mulig psykisk helseteam for barn og unge. Vi vil likevel påpeke at føringene over tid har vært kjent for kommunen, på lik linje med kjennskap til kommunens utfordringsbilde. Revisjonen vurderer at barn og unge på dette området ikke i tilstrekkelig grad får dekket lovpålagte og nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Kommunen har ulike kurs og programmer innen foreldrestøtte og foreldreveiledning på universelle arenaer som i forbindelse med svangerskapskontroller og i regi av ROP (rus og psykisk helse) -tjenesten som kan gi råd og veiledning på foreldremøter ved skoler og i barnehager for å øke foreldrekompetansen. Kommunen har også flere foreldreveiledningsprogrammer for sårbare familier. Kommunen har videre redegjort for tjenester til barn og unge med ulike utfordringer på kommunens hjemmeside, og informasjonen er tilpasset ulike målgrupper. Ansatte oppgir at de har kjennskap til hverandres tjenester, men at det er behov for ytterligere klargjøring av forventninger knyttet til de ulike tjenester.

Kommunen har utarbeidet en kompetanseplan for virksomhet barn, ungdom og familietjenesten (BUF) i 2025. På undersøkelsestidspunktet var det ikke ansatt ny kommunepsykolog, som nylig hadde sluttet, men kommunen er i prosess med å rekruttere en ny. Revisjonens inntrykk er at det uttrykkes mer et ressursbehov enn et kompetansebehov i kommunen, og at ressursbehovet både er knyttet til den forebyggende innsatsen, men også i stor grad til den delen av tjenestetilbudet som omfatter utredning, oppfølging av behandling.

Medvirkning og evaluering

Undersøkelsen viser at kommunen benytter verktøyet FIT (feedback informed treatment) i helsetjenestene og i barneverntjenesten, som skal bidra til å sikre tilbakemeldinger fra barn, unge og foresatte. Tilbakemeldingene legges videre til grunn for FIT – veiledning, hvor ansatte diskuterer ulike case i et reflekterende team. Undersøkelsen viser også at barn og unges stemme høres i forbindelse med kartlegging og utredning i de ulike tjenestene, for eksempel i regi av PPT og barnevern. Kommunen har også et Ungdomsråd hvor representantene opplever at de blir hørt i ulike saker av betydning.

På bakgrunn av innhentet data vurderer revisjonen at kommunen til en viss grad har systemer for å evaluere tiltak som er iverksatt. Samtidig fremstår det som flere evalueringer enten mangler helt, eller kun er av overordnet karakter. Revisjonen vil vektlegge at evalueringer i et internkontrollperspektiv skal gi grunnlag for et systematisk forbedringsarbeid, og derfor bør ha tilstrekkelig omfang og dybde til dette formålet.

Anbefalinger

På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen er revisjonens anbefalinger at kommunedirektøren bør:

Styrke tiltak som kan forebygge sosiale problemer blant barn og unge, herunder sikre tilstrekkelig tilgang på miljøterapeuter for alle elever.
Sikre forankring av BTS-modellen i alle relevante virksomheter og avdelinger, herunder klargjøre ansvarsområder og hvilken tjeneste som til enhver tid har koordineringsansvaret.
Styrke samarbeidet mellom virksomhet BUF og NAV på systemnivå for bedre samordning av tjenestetilbudet til barn og unge.
Gjennomgå, samt evaluere organisering og formål med Tverrfaglig ungdomsteam (TUT), i lys av metodebokens føringer og kompleksiteten i sakene.
Sørge for at saksbehandling i PPT sine sakkyndigvurderinger for saker ved ungdomsskolen gjøres uten ugrunnet opphold.
Sikre systematisk og langsiktig kriminalitetsforebyggende arbeid på ungdomsskolenivå med tanke på psykososiale konsekvenser for sårbare elever.
Sikre et forsvarlig utrednings- og behandlingstilbud til barn og unge med psykiske helseutfordringer, herunder øke tilgjengeligheten innen rask psykisk helsehjelp for aldergruppen under 18 år, samt etablere nasjonal forløp innen barnevern.
Klargjøre og forankre ansvar og oppgaver som følger av koordinatorrollen i alle relevante virksomheter og avdelinger.
Sikre evaluering av ulike tiltak som grunnlag for forbedringsarbeid, herunder medvirkning fra brukerrepresentanter i evalueringen.